God morgen,
plassering av ikke igjen:
Er det rett med "Skribenten har anstrengt seg for å ikke gi inntrykk av å være dannet." eller mü det lyde "Skribenten har anstrengt seg for ikke å gi inntrykk av å være dannet."?
WoWi har forklart at det ikke er helt feil med "Det verste har vært å ikke kunne være stolt" og at det tilmed er riktig med "Han lovet å ikke komme"
Når vet man om man kan sette ikke mellom "å" og verbet eller ei?
Skal det aldri settes mellom "å" og verbet eller "for å [infinitiv]"? Eller kan det tilmed være en betydningsforskjell mellom "for å ikke [verb]" og "for ikke å [verb]"?
Mange takk på forhånd for forklaringen.
plassering av ikke igjen:
Er det rett med "Skribenten har anstrengt seg for å ikke gi inntrykk av å være dannet." eller mü det lyde "Skribenten har anstrengt seg for ikke å gi inntrykk av å være dannet."?
WoWi har forklart at det ikke er helt feil med "Det verste har vært å ikke kunne være stolt" og at det tilmed er riktig med "Han lovet å ikke komme"
Når vet man om man kan sette ikke mellom "å" og verbet eller ei?
Skal det aldri settes mellom "å" og verbet eller "for å [infinitiv]"? Eller kan det tilmed være en betydningsforskjell mellom "for å ikke [verb]" og "for ikke å [verb]"?
Mange takk på forhånd for forklaringen.
23.09.19 09:50, Carl 
Skal det aldri settes mellom "å" og verbet eller "for å [infinitiv]"?
=
Skal det aldri settes mellom "å" og verbet etter "for å [infinitiv]"?
=
Skal det aldri settes mellom "å" og verbet etter "for å [infinitiv]"?
23.09.19 13:49, Wowi
Her ser jeg ingen god grunn til å plassere "å" foran "ikke". Sekvensen "... for ikke å ..." er vanligst.
Språkrådet utdyper det her:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-ikke-vare-eller-ikke-a...
Språkrådet utdyper det her:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-ikke-vare-eller-ikke-a...
23.09.19 19:54, Carl
Mange takk! Et kompetent svar!
25.09.19 01:51, Perkins
Hei
Så kommer jeg og roter det til og sier at regelen er slik at det alltid efter itfinitivsmerket skal
være et verb.
Det skal stå: "Han lærte ikke å svømme". Aldri: "Han lærte å ikke svømme". Enkelt og greit.
Ikke er ikke et verb!
Så kommer jeg og roter det til og sier at regelen er slik at det alltid efter itfinitivsmerket skal
være et verb.
Det skal stå: "Han lærte ikke å svømme". Aldri: "Han lærte å ikke svømme". Enkelt og greit.
Ikke er ikke et verb!
25.09.19 01:51, Perkins
Ja det var lærer perkins
25.09.19 12:03, Carl
Mange takk, Perkins.
Men et unntak er det vel: Om det skal uttrykkes at han lære seg å avstå svømme-refleksen må det vel uansett bli "Han lærte seg å ikke svømme (siden vannet var så saltholdig at han fløt uansett på vannskorpen uten å måtte svømme).
Ellers tar jeg med for meg at man helst burde unngått "splittelsen" om det skal bli fint norsk og at det rett og slett er ufint for ikke å si feil når det kommer til "for å ikke".
Men et unntak er det vel: Om det skal uttrykkes at han lære seg å avstå svømme-refleksen må det vel uansett bli "Han lærte seg å ikke svømme (siden vannet var så saltholdig at han fløt uansett på vannskorpen uten å måtte svømme).
Ellers tar jeg med for meg at man helst burde unngått "splittelsen" om det skal bli fint norsk og at det rett og slett er ufint for ikke å si feil når det kommer til "for å ikke".