Direkt zum Seiteninhalt springen

Forandre siden Forfatterne/Versjoner Nye Side Siste Endringer

Sonstiges über Zahlen, Brüche und Rechenarten

einhalb en halv
eineinhalb halvannen ; en og en halv
0,5 null komma fem
0,55 null komma femtifem / null komma femogfemti

Folgendes stammt von den Seiten des " Språkråd " ( http://www.sprakrad.no )

1 Små tall

Små tall skriver vi som regel med bokstaver. Vi regner tall til og med tolv som små.

Fem brød og to fisker Ti manns styrke og tolv manns vett

Innenfor samme setning eller samme avsnitt bør vi lage konsekvens og velge enten siffer eller bokstaver.

Tre jenter ? tolv, femten og atten år gamle De var 3, 17 og 23 år gamle.

I tekster med mye tall ? der tallene er hovedsaken ? bør vi vanligvis skrive alle tall med siffer, f.eks. i tabeller, matematiske utgreiinger o.l.

2 Store tall

Store tall ordner vi i grupper på tre og tre siffer. Det skal ikke være punktum noe sted.

2 500 000 passasjerer 4 500 800 kroner 2 500 biler

  1. ,003 02

Firesifrede tall kan også skrives sammen.

2500 biler

3 Omtrentlige tall

Runde og omtrentlige tall og tall i faste uttrykk skriver vi i vanlig tekst helst med bokstaver, også når de er store.

Tusen takk. Jeg hadde fjorten dagers ferie og klarte meg med en million kroner. I de siste hundre år har det skjedd mye.

den hundrede gangen for tusende gang hundrevis og tusenvis

4 Tall med målenhet

Når tallet står med forkortet målenhet, bruker vi siffer.

2 kg, 10 kr, 5 m, 25 km

Når vi ikke forkorter målenheten, kan vi bruke siffer eller bokstaver.

10 kroner eller ti kroner 5 meter eller fem meter

5 Brøk og desimaluttrykk

Hovedregelen er at vi bruker grunntall i nevneren i brøker.

åtte trettendeler ni trettifiredeler

Unntak: I tall til og med 12 kan vi velge om vi vil bruke grunntall eller ordenstall i nevneren.

en tredel eller en tredjedel en firedel eller en fjerdedel en femdel eller en femtedel tre sjudeler eller tre sjuendedeler ni tideler eller ni tiendedeler åtte tolvdeler eller åtte tolvtedeler

Etter en brøk bruker vi entall av substantivet.

to og en halv side (ikke sider) tre og trekvart million (ikke millioner)

På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum, og vi bruker flertall av substantivet.

  1. ,1 sekunder1,2 grader 3,6 millioner

Når tallet etter kommaet er 1, kan vi også ha entall.

  1. ,1 sekund

Etter null skal det stå flertall.

null grader

6 Sammensetninger med tall som førsteledd

I sammensetninger med tall som førsteledd (jubileer, høytider, hundretall, tiår osv.) kan vi velge om vi vil bruke tall eller bokstaver.

100-årsdagen eller hundreårsdagen 50-årsjubileum eller femtiårsjubileum 1.-prioritetslån eller førsteprioritetslån 4-roms eller fireroms 5-kroning eller femkroning 8-kantet eller åttekantet

Hundretall og tiår

For å få en viss orden på språkbruken anbefaler vi å skrive -tallet om århundrene og -årene om tiårene.

Det skjedde på 1700-tallet Det skjedde i 1830-åra

Merk: 30-åra eller trettiåra (om "de harde trettiåra", dvs. 1930-åra)

7 Ordenstall (rekketall)

Det skal være punktum ved ordenstall.

8. mai 17. mai-tog Olav 5. 7. sans 13. mann til bords

8 Andre og annen

Nynorsk har bare andre som ordenstall, mens bokmål har både andre og annen.

annen gangs forsøk eller andre gangs forsøk annen september eller andre september reise på annen klasse eller reise på andre klasse den annen verdenskrig eller den andre verdenskrigen annensortering eller andresortering

9 Telefon- og faksnummer

Hovedregelen er at telefon- og faksnummer skal deles opp i grupper på to og to siffer.

22 22 22 22

Unntak: Nummer som begynner på 800 eller 900, skal skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer. 800 22 222

10 Bankgiro-, postgiro- og fødselsnummer

Bankgironummer skrives i tre grupper.

2000 12 34567

Postgironummer skrives i to grupper.

  1. 521 1234567

Fødselsnummer skrives i to grupper.

180892 12345 Merk: Dato, klokkeslett og tidsrom er behandlet under et eget punkt på skriveregelsidene.