Direkt zum Seiteninhalt springen

Hei,
hva betyr denne forkortelsen i denne setningen:
Etter det ble hun snill igjen, men nå er det tydeligvis på'n igjen.

Mvh Spøkelse

22.08.10 17:39
På an igjen.

22.08.10 17:43
nicht an, eher den (nå er det på den igjen). Ist ein fester Ausdruck.

22.08.10 17:49
Og hva betyr an???? Dieses Wort fand ich nicht im Woerterbuch... Oder ist es ein Ausdruck??

Spøkelse

22.08.10 17:50
"På an igjen") er dialekt (Bergen) som bl.a. kan høres på en plate - av Jan Eggum, så vidt jeg husker.

Akel (N)

22.08.10 17:51
OOO, schon habe ich die Antwort... Zu lange gedacht... hihi...

Tusen takk
Spøkelse

22.08.10 18:24, Mestermann no
Nei, det betyr ikke "på an"; det er bergensk for "på han". I Bergen sier man "på 'an igjen" og nettopp ikke "på'n igjen".

I østnorsk sier man "på'n igjen", og det betyr "på den igjen". Es heisst: Jetzt geht's wieder los.

22.08.10 18:49
Takk skal du ha, Mestermann!
Ich weiss jetzt nicht nur wie man es auf norwegisch schreibt, sondern auch was das bedeutet!
Spøkelse :-)

22.08.10 19:48
Hva er det du vil frem til nå, Mestermann?
17:39 ga et ikke korrekt svar som ble korrigert av 17:43.
Hva er problemet?

Akel (N)

23.08.10 01:59, Mestermann no
Svarene var litt ufullstendige, både mht. hva sammenkortningen 'an i motsetning til 'n står for, samt betydningen av
uttrykket, noe som fremgår av svaret til Spøkelse 18:49.

23.08.10 07:09
Som man spør, så får man svar - og Spøkelse spurte ikke etter hva uttrykket betyr. Dessuten, hva betyr egentlig "svaret til Spøkelse"? Er det svaret Spøkelse fikk eller Spøkelse ga?

23.08.10 08:04
" På'n " igjen glaube ich ist kurz für " på han igjen " , nicht den

Oddy

23.08.10 09:53
Nei Oddy,

Vi prøver en gang til:

Som det er angitt ovenfor er "på'n" igjen, en muntlig sammentrekning av "på den igjen" - som altså er et bokmålsuttrykk og betyr at noe fortsetter (etter en pause). Eks. "Ja, da er det på'n igjen, karer! Pausen er slutt!", eller som Spøkelse angir i sitt opprinnelige spørsmål.

På Bergensk sier man "på han igjen" i stedet for "på den igjen", men altså med samme betydning. Skal man forsøke å gjengi bergensk dialektisk folkelig talemål i skriftlig form, blir det misvisende å skrive "på'n" for den sammentrukne kortformen, derimot "på 'an igjen", eller vel mest vanlig uten apostroffen "på an igjen". Dette fordi man på bergensk folkelig talemal tydelig har med denne a-lyden, mens den opprinnelige e-lyden på mer vanlig bokmål i en folkelig/kameratslig form er helt borte, slik at n-lyden følger direkte etter å-lyden. På en mindre folkelig bokmålsform sier man "på den igjen" eller "på 'en igjen" med uttalt e-lyd.

Korrekt ordinær skriftig form for uttrykket er altså "på den igjen" uansett hvor man bor, og så spørs det hvilken dialekt-variant man vil prøve å formidle, og hvor folkelig man vil gjøre det.

Akel (N)

23.08.10 11:36
Ja, la oss prøve en gang til.
Det som avgjør om forkortelsen kommer fra han eller den
er bestemt av opprinnelsen til uttrykket. Det vet foråvidt ikke jeg.
Kanskje noen vet det ? Hva er det man går løs på på nytt ?
Den bergenske dialektforklaringen er grei nok.'N peker ikke generelt tilbake på
den. Skal vi ta'n Akel ? Skal vi ta han Akel ? ( Evnt. skal vi ta denne Akel,men ikke
den Akel)

Oddy

23.08.10 12:58
Etter min oppfatning innfører du et nytt element her, Oddy.

Spøkelses opprinnelige spørsmål var "hva betyr denne forkortelsen i denne setningen:
Etter det ble hun snill igjen, men nå er det tydeligvis på'n igjen" (min uth.).

"(Være) på den / på'n igjen" er et fast uttrykk for å fortsette der man slapp. Hva som har vært opprinnelsen til dette uttrykket har ingen betydning, (men var kanskje noe slikt som "på den samme strien igjen" e.l.). Det er også uvesentlig hva man faktisk tar opp tråden igjen på, selv om det er en aktivitet som i utgangspunktet betegnes med et intetkjønnsord (f.eks. "arbeidet"), det heter uansett "på den igjen" - før man eventuelt begynner å trekke sammen i uttalen. På ordinært bokmål gjengis muntlig form av dette som "på'n igjen". For å markere dialektuttryk kan det altså gjøres på annen måte.

Når du begynner med konstruksjonen "ta'n" er det noe annet, og bare ett av mange eksempler på at man i skriftlig form generelt kan gjengi muntlig sammentrukket uttale av verb med han eller den som sitt objekt som "<verb>'n", og da er jeg enig i at det kommer an på hva som er det underliggende forholdet, om det er "den" eller "han". Men det var ikke det spørsmålet dreide seg om.

(På bergensk gjør man da forøvrig en interessant liten vri; "Skal vi ta (han) Akelen.")

Akel (N)

23.08.10 16:18
Hei Akel. Jeg får vel gi meg det !
Gegen die Bergenser kämpfen selbst die Götter vergebens !

Oddy

23.08.10 17:01
Det er mulig du regner deg blant de sistnevnte, jeg hører i hvert fall ikke til de førstnevnte ;-)

Akel (N)

PS. Forøvrig, hvis jeg forstår deg helt korrekt, ville det vært bedre å formulere ditt siste utsagn enten som:
- Jeg får vel gi meg der
eller
- Jeg får vel gi meg med det
(kanskje det bare var en trykkfeil?)

23.08.10 17:04
I vårt språkområde sier vi "på han igjen". Så slipper vi alt dette "kavet" med "på'n" og "på an". :)