Direkt zum Seiteninhalt springen

I denne setningen skal det være to feil:

Ikke rart det var ingen penger igjen!

Riktig må det lyde:

Ikke rart at det ikke var noen penger igjen!

Nå er jeg enig i at det er atskillig penere med "ikke noen" istedenfor "ingen". Men hvorfor er det feil med "ingen"?

Og enda mer mysteriøs: Må eller skal man til og med på norsk bruke "at" (likeledes som på tysk) eller er det lov å sløyfe denne subjunksjonen som det er på engelsk?

Jeg trodde jo (at - ?) det var lov å sløyfe "at" nesten i like grad som på engelsk. Tok jeg feil? Eksisterer det regler hvorvidt og når det er tillatt å sløyfe "at"?

20.07.17 21:39
"Ikke rart det ikke var penger igjen" høres i mine ører best ut. Du har rett i at "at" kan sløyfes i en del sammenhenger. Noe skurrer med "ingen", men jeg kan ikke helt legge fingeren på hva. Kanskje en av våre grammatikere vet.

21.07.17 07:45
Hei 21:39,

mange takk for bekreftelsen angående at. Selve reglene står enda litt uklart for meg. Men så lenge jeg ikke kjenner til reglene må jeg nesten gå ut fra at jeg gjør det rett uansett helt automatisk.

En gruppe er forresten lett å identifisere. Den følger samme reglene som på tysk:

Sløyfingen av "at" ser ut til å være tillatt ved verb som uttrykker et synspunkt, en mening, en overbevisning.

Ich denke, [₩:dass] hier gibt es eine direkte Parallele zum Deutschen und Englischen.
Jeg tror, [₩:at] her har vi en direkte parallel til tysk og engelsk.

Men når det gjelder særtrekkene av de andre gruppene famler jeg i blinde.

21.07.17 09:32
Hei,

jeg husker to regler som står i sammenheng med leddsetninger:

I leddsetninger
-kan du ikke bruke "ingen" i objektet og
- heller ikke når ordstillingen i leddsetningen blir forandret i forhold til helsetningen.

Da bruker du ikke noen. Hjelper det?

Hilsen Nicole

21.07.17 16:50
Helsetning: Det var ingen penger igjen = Det var ikke noen penger igjen.
Hovedregel: Vi bruker ingen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen eller ikke noen.

Leddsetning:
1-at det var ingen penger igjen. vs 2-at det ikke var noen penger igjen.

Begrunnelsen for at setning 2 er korrekt er følgende. Det er obligatorisk med nektelsen «ikke» foran det finitte verbet i leddsetninger; dermed blir ordstillingen i leddsetning 2 forandret i forhold til hovedsetningen, der «ikke» står bak det finitte verbet.

22.07.17 11:49
Hei Nicole og 16:50,

hjertelig takk. Jeg har forstått det tror jeg.

For sikkerhetens skyld:



I en entall skal det alltid - både i hel- og i leddsetninger - være "ikke noe" og ikke "ingen"? Altså:

"Det var ikke noe mat igjen."
IKKE: "Det var ingen mat igjen."

Men hva med denne setningen:

"Det fantes ingen bil igjen på gaten."

Må det også her bli til:

"Det fantes ikke noen bil igjen på gaten." ? Det høres litt kunstig ut syns jeg.

Og hva med:

Jeg så ikke ett (eneste) menneske på gaten.
Jeg så intet menneske på gaten.



I leddsetninger som blir innledet med en subjunksjon skal det brukes "ikke noe/ikke noen" mens i leddsetninger som innledes av en konjunksjon råder samme reglen som i helsetninger:

Han tok toget fordi han ikke hadde noen andre muligheter til å ta seg frem.
Han tok toget for han hadde ingen andre muligheter til å ta seg frem - ELLER -
Han tok toget for han hadde ikke noen andre muligheter til å ta seg frem.

22.07.17 18:54
"Det fantes ikke noen bil igjen på gaten." kan virke noe stivt. "Det var ikke noen bil igjen på gaten." er nok ledigere språkbruk i denne sammenhengen. Hva med setningen."Det fantes ikke noe "atombombeprogram" i Tyskland"? Synes du denne overskriften fra Dagbladet også høres kunstig ut?

"Jeg så intet menneske på gaten."
Intetkjønnsformen "intet" blir neppe brukt på norsk;det er en svensk form. Vi ville ha sagt: "Jeg så ikke noe menneske på gaten."

Leddsetninger blir innledet med underordnende bindeord, subjunksjoner, f.eks. at. Helsetninger bindes sammen med sideordnende bindeord, konjunksjoner, f.eks. for (= denn).

"Han tok toget, for han hadde ingen andre muligheter til å ta seg frem." = "Han tok toget, for han hadde ikke noen andre muligheter til å ta seg frem."

Dersom det skulle være av interesse, finner du noen øvelsesoppgaver med forklaringer på siden under.
http://tekstlab.uio.no/igin/test.php?exid=5_10&type=1&level=2

22.07.17 19:57
Hei 18:54,

hjertelig takk. Da er jo reglene bekreftet i praksis også.

Men jeg syns litt rart at du påstår "intet" blir ikke brukt på norsk i det hele tatt - ? Intet er jo et helt vanlig pronomen også på norsk!? Eksempler fra DokPro:

"intet nytt = ikke noe"
"intet folk har lidd mer = ikke noe" ?

Kanskje jeg blander her?

Så finnes der vel også unntak? Jeg tenker på noe som f.e.:

"Han vet ingen verdens ting!" Her blir det vel ikke: "Han vet ikke noen verdens ting!" Eller må det bli det likevel?

Mange takk for øvelsene. Her dukket jo en ytterligere regel opp...

Om jeg ser det rett burde det alltid være riktig med "ikke noe"

22.07.17 21:57
Hei, jeg var altfor kategorisk da jeg på stod at intet neppe ble brukt på norsk. På bokmål har vi jo ordet intetkjønn.
Du har rett. Men Lexin påstår at ordet er alderdommelig.
Hilsen
18:54

23.07.17 01:47, Mestermann no
Intet kunne være mer galt enn å påstå at "intet" ikke er i bruk på norsk, eller er alderdommelig. Tvert om lever det
i beste velgående. Som kvantor brukes det adjektivistisk i sammenhenger som har vært nevnt her (intet nytt, intet
lys, intet folk, intet menneske) og substantivistisk i sammenhenger som alt eller intet, intet mindre, bli gjort til intet
(el. tilintetgjort), det store intet, et intet. I sammensatte ord finner vi det i intetkjønn, tilintetgjørelse, intetanende,
intethet, intetbetydende. Det kan ikke automatisk erstattes med synonymet "ingenting".

23.07.17 03:24
Hallo, 18:54 und Mestermann,
vielen Dank für die Präzisierung.
Mir war überhaupt nicht klar, wie
kompliziert das ist!