Heinzelnisse

Ingen kan ikke brukes, fordi det er bøyd i han- eller hunkjønn, eller flertall:
Ingen kvinne
Ingen mann
Ingen mennesker.

Det riktige ordet er intet:
Intet barn
Intet problem.

Det finnes dem som synes at «intet» virker formelt og gammeldags. Hvis man vil unngå ordet, må man skrive «ikke noe»:
ikke noe barn, ikke noe problem.

ingen problem oppfatter jeg som et absolutt helt normalt uttrykk, og jeg tenker på det som flertall.
I flertall skiller man ikke mellom kjønn, og en kan også si ingen hus (neutrum, flertall) eller
ingen biler (maskulinum, flertall). Jeg oppfatter intet problem som mer gammeldags og skriftlig,
men det er også brukt.
Noen vil bøye problem med -er i flertall, og da blir det ingen problemer. Det er valgfritt på
bokmål. På nynorsk heter det bare problem i ubestemt form, flertall.

ikke noe problem er også greit, f.eks.: Det er ikke noe problem.

Det Slogen skriver er riktig, men spørsmålet her handlet vel om man kan si "ingen problem" (når man mener entall) i stedet for "intet
problem" eller "ikke noe problem". Ingen kan man ikke under noen omstendighet bruke i entall intetkjønn.

Eksempel:

Ligning nummer 4 i hjemmeleksen var intet (ikke noe) problem for elevene.
Ligningene nr. 6-8 skapte heller ingen (ikke noen) problem(er)

Det ligger ingen hus nord for veien – da mener vi at det ikke ligger noen hus (flertall) der.
Det finnes intet (ikke noe) hus så stort som Guds – da mener vi Guds hus (entall).

"Mæ" er ikke noe (intet) personlig pronomen på skriftlig norsk.
"Øss" og "me" er heller ingen personlige pronomen(er) på skriftlig norsk.

;-)

På nynorsk kan en velge om en vil skrive VI eller ME. Selv om ME tidligere var det vanlige pronomenet
for 1. person flertall på nynorsk, har nok VI for lengst blitt det klart vanligste. ME er likevel
fortsatt likestilt og i bruk på nynorsk.

ingen problem er nok flertall, ja, men når man bruker dette uttrykket, er det ikke sikkert det
spiller noen rolle for sammenhengen eller forståelsen, om det er ett eller flere problem det er
snakk om, og da kan man nok som regel bytte ut intet problem med ingen problem. Om det likevel
er viktig å vise at det er entall eller noe bestemt man sikter til, kan man av og til henge på
'med'. Da kan 'Dette er intet problem' bli slik i staden: 'Det er ingen problem med (akkurat)
dette'. Jeg tror i alle fall at det i mange sammenhenger er vanlig å unngå ordet intet, selv om
det er i bruk.
Eksempel:
Likning nummer 4 i heimeleksa var det ingen problem(er) med for elevene.
Det var ingen problem(er) for elevene med likning nummer 4 i heimeleksa.

Mange takk. Det er helt riktig det Mestermann skriver her: "men spørsmålet her handlet vel om man
kan si "ingen problem" (når man mener entall) i stedet for "intet problem" eller "ikke noe
problem"." I tillegg utover det selvsagt også om man kan si "intet problem".

Nå har jeg forstått det. Fra et tysk perspektiv er det rart å forestille seg at problem i "ingen
problem" skal være flertall. Ingen ville jo på tysk sagt "keine Probleme" eller på engelsk "No
problems".

Dessuten har man lett for å stusse om flertall av problem virkelig er "problem" eller "problemer" i
og med formen "problemer" ikke bare fins, men ser ut til å være minst like idiomatisk som
entallsformen. Men "ingen problemer" virker jo ikke noe særlig idiomatisk på norsk heller.

Veldig forvirrende.

Ja, norsk er forvirrende når det gjelder valgfrie former av det samme ordet, og det henger vel
sammen med at norsk blei bytta ut med dansk i så mange hundre år. Da det på 1800-tallet igjen blei
aktuelt å ha et eget norsk skriftspråk, var det ikke enighet om hvordan dette skulle gjøres. Noen
mente at det naturligvis måtte bygge på den norske språkarven og de norske dialektene. Nynorsk er et
resultat av dette. Andre mente at den dannede tale og da også språkarven fra dansk, måtte spille en
avgjørende rolle. Løsninga blei at dansk skriftspråk gradvis blei fornorska litt og litt. Det er det
som i dag heter bokmål, og er den av de to skriftformene som fortsatt likner klart mest på dansk.
Etter hvert vokste ønsket om bare ett norsk skriftspråk fram, samnorsk. Ved å åpne for ulike
valgfrie skrivemåter, var målet å få flere ord og grammatikk som kunne skrives likt på både nynorsk
og bokmål, og en så vel for seg at de ville vokse sammen, over tid. Samnorsktanken er for lengst
forlatt, men fortsatt har norsk mange valgfrie former. På nynorsk heter det bare problem i
flertall. På bokmål er det valgfritt med eller uten endinga -er.

Mange takk for den utførlige forklaringen. Ja, valgfrie former byr på store utfordringer. I dette
tilfellet desto mere fordi "problemer" etter mine begrep i tillegg også er uregelmessig. Eller er
det ikke det? Var reglen slik at ord med flere en bare en stavelse også i nøytrum kunne eller skulle
få endingen "-er" i flertall? Jeg husker ikke lenger :-(. Men om så var tilfelle ville det vel
likeledes vært uregelmessig å IKKE henge endingen "er" på ordet? Man blir helt ørr med alle disse
unntak. Det eneste beroligende ved dette er at mange ekte nordmenn heller ikke virker å være salfast
i disse spørsmålene. Jeg stumpet i dette spørsmålet forresten i et innlegg en dansker hadde skrevet
i et norsk forum. Etter alle hans grove rettskrivingsfeil (også etter dansk rettskriving) å dømme er
ikke han noe særlig dannet. Derfor begynte jeg enda mer å stusse om det var rett med "ingen
problem"...

På nynorsk er dette enkelt: Ingen substantiv har ending i ubestemt form flertall. (Det fins rett nok
noen helt få substantiv som ev. kan få -o i flertall, men det kan man like gjerne se helt bort fra.)
På bokmål er det vanskeligere å lage en enkel regel, men du kan ofte tenke på samme måte som på
nynorsk, men ikke alltid. F.eks. skal ord med e-utlyd ha -er på bokmål, slik som eple-epler, stykke-
stykker...

Mange takk! Dette er en ukjent måte å tilnærme seg emnet for meg!

Jeg gjør dette jo veldig ofte på magefølelse. Da blir det vanligvis rett, men om jeg må forklare det eller begynner å stusse blir det vanskelig. For da kan det skje at jeg har glemt regelen og begynner å lure om ikke det også kan være riktig med "flere tårner" og "flere huser" ;-). Noe det ikke kan selvsagt.

Som jeg forstår det nå fins det to måter å komme til rette resultater:

1) Substantiv i nøytrum skal ikke bøyes i det hele tatt i flertall - unntatt substantiver som ender på "e":

flere kompromiss
flere kondom
flere fortegn
flere hus
flere esel
flere repertoar
flere toalett

MEN
flere epler
flere stykker

2) Substantiv i nøytrum med en stavelse bøyes aldri i flertall. Substantiv med flere stavelser bøyes med "er" med mindre de er sammensatt av blant annet et ord som består av et ett-stavelse-ord som i:

flere spørs-mål, lyn-tog, leire-skred, for-slag, for-tegn, fyr-tårn, post-bud.

Men altså: flere kondomer, flere kompromisser, flere esler, flere repertoarer, flere toaletter

"Din" regel Nr. 1 er egentlig mye enklere å overholde! Sü om jeg hadde begynt å lære meg det lille av norsk jeg kan i dag ville jeg tydd til den!

Men det klinger rart for mine ører å si "flere kompromiss" i stedet for "flere kompromisser". Faktisk var ikke jeg engang klar over at "flere problem" var riktig norsk også! Dette er splinter nytt for meg.

Ganz schön kpmpliziert...

Jeg må si at du virker veldig god i norsk! Muntlig er det kanskje vanskeligere?
Når jeg skriver bokmål, tror jeg nok at jeg i all hovedsak følger det som du kaller 1). Da blir ikke
alt helt etter ordboka og reglene, for på bokmål fins det også noen flere ord som egentlig
skal ha -er. Jeg tror kanskje ikke det er så mange ord det gjelder, men det gjelder både én- og
flerstavelsesord, blant anna får visst de fleste flerstavelsesord som ender på -um, endinga -er i
ubestemt form flertall, men ikke alle. For eksempel ikke faktum-fakta.
Jeg legger nok ikke så mye vekt på akkurat dette, tror jeg. Der støtter jeg meg nok som oftest til
nynorsken, tenker jeg, bortsett fra i ord med e-utlyd!
Viss du heller vil følge det som du kaller 2), er det nok mer komplisert, ja, og da blir det kanskje
heller ikke alltid helt rett.
Kanskje du skulle gjort deg mer kjent med nynorsk? Det er å anbefale. En del ting som er forskjellig
på bokmål og tysk, trur jeg du vil finne mer likt på tysk og nynorsk, icheg, einein, euch/dykk...

De siste orda gikk litt over i hverandre i forrige innlegg. Jeg mente at ich på tysk og eg på
nynorsk, i grunnen er det samme. Artikkelen ein er identisk i maskulinum. (Femininum er ei og
neutrum er eit.) Ihr-euch og de-dykk er også egentlig ganske likt, når en tenker på uttale og
opphav. Bøyinga av substantiv på nynorsk er som hovedregel slik: ein bil-bilen-bilar-bilane
(maskulinum), ei jente-jenta-jenter-jentene (femininum), eit problem-problemet-problem-problema. Av
disse tre orda har nynorsk bare én måte å bøye hvert av disse orda på. Bokmål har én måte å bøye
bil, to alternative måter å bøye jente og fire alternative måter å bøye problem. Det fins også mange
ord med alternative former på nynorsk, men jeg tror kanskje man kan si at grammatikken ikke varierer
like mye som på bokmål. På bokmål vil jeg mene at rettskrivinga skal balansere mellom nynorsk
grammatikk og mer dansknær grammatikk, og det kan være noe av grunnen til at det blir så mange
valgmuligheter i grammatikken. Man kan på bokmål velge ulike skrivestiler, man kan velge å skrive
konservativ bokmål, som ligger nærmest dansk, og man kan også velge å skrive nærmere nynorsk. Navnet
nynorsk markerer motsetninga til gammelnorsk, akkurat som nytysk kunne vært motsetninga til
gammeltysk.

Mange takk for dine inspirerende tanker.

Hva gjelder deklinasjonen av ord som ender på -um så dreier det seg vel ofte om latinske lånord? På
latin bøyes jo et nøytrum slik at det får endingen -a istedenfor -um i flertall: et nøytrum > flere
nøytra, et forum > flere fora. Veldig ofte er disse ordene riktignok fornorsket slik at endingen
også kan bli "-er" likevel: et nøytrum > flere nøytrumer, et forum > flere forumer.

Jeg tror nesten man må også her lære seg utenat når latinske ord skal utelukkende bøyes latinsk (som
fakta), når de både kan bøyes norsk og latinsk (nøytra/nøytrer, fora/forumer) og når de
utelukkende må bøyes norsk (et museum > flere museer, ikke flere "musea"). Det kan virke som om det
primært bøyes norsk hvis det står en vokal foran "um". For det blir antakelig også "millennier" av
Millennium og ikke millennia.

Rart nok skal det vel likevel være "millennia" i den bestemte formen flertall. Likeledes som også
"musea" finnes ved siden av "museer" når det dreier seg om den bestemte formen i flertall. Heretter
kunne man altså sagt: "De to berømte musea i Karl-Johan måte stenges grunnet smittevern-tiltak".
Høres ikke det rart ut!? Det ville aldri falt meg inn å si noe annet enn "museer" her...

Nynorsk er uomtvistelig kul, fyldigere og "norskere" enn bokmål. Jeg har i norske fora noen ganger
kommet over innlegg der enkelte brukere oppfordret andre å ta avstand fra å skrive "dansk" som de
betegnet bokmål for. Samtidig fantes det andre brukere som ba de som brukte nynorsk å slutte med
deres "kronglete, uforståelige kaudervelsk" av norsk.

Jeg personlig har inntrykk av at nynorsk er på retrett. I norske fora skriver ytterst få på nynorsk.
Skjønt "eg sjøl" har lite til ingen vansker med å forstå nynorsk på grunn av massivt vestlandsk
påvirkning i barndommen klarer jeg neppe å skrive nynorsk selv. Da ville det blitt fullstendig kaos.

Av å til drister jeg meg dog til å herme etter stavangersk som jeg "forguder" ;-) Men der stopper
det altså.

Oi, se her. Nøytrum kan bøyes på tre måter på bokmål, og i ubestemt form flertall kan man velge
mellom nøytra og nøytrer. Forum likeledes med fora og forumer. Nøytrer, som du også skriver, var vel
egentlig nytt for meg. På nynorsk er det bare nøytrum og forum, og ellers bare én måte å bøye hvert
ord på.

Nei, det høres ikke rart ut for meg å si de to berømte musea. På nynorsk heter det flere MUSEUM og
dei to MUSEA. På bokmål tilsvarende flere MUSEER og de to MUSEA eller de to MUSEENE. MUSEA ligger
altså nærmest nynorsk, og MUSEENE ligger nærmest dansk. I alle fall handler dette om bestemt form
flertall av substantivet, som ofte er naturlig etter bestemt artikkel. Det heter samsvarsbøying, og
samsvarsbøying er et ord som kan skrives på fire ulike måter på bokmål, og på to ulike måter på
nynorsk.

Du har selvsagt rett: ikke "de to museer" som jeg feilaktig skrev, men "de to museene" seufz.